– Vi har en tro på at et tilbud som kombinerer utfordringer og tradisjonelle aktiviteter kan inspirere til å øke deltakelsen og aktiviteten i dagliglivet. Gjennom å sprenge noen grenser og gjøre spennende ting kan deltakerne skaffe seg erfaringer som er viktige. Det er ikke så lett å møte opp på vanlig aktiviteter, og å være den som utfordrer grensene.

Når ungdommene har prøvd aktiviteten i trygge omgivelser og sett at dette mestrer de, vil det være lettere å tørre å være aktive hjemme. Terskelen for å delta blir mindre.

– Vi opplever at vi har god søkning av barn og voksne, men at ungdommene bruker Beitostølen Helsesportsenter mindre. Dette bekymrer oss, fordi aktivitet er viktig, særlig i ungdomstiden.
Derfor har vi valgt å satse litt ekstra på denne gruppen, blant annet gjennom Basecamp, sier Martin.

– Tilbakemeldingene er at dette ikke oppleves som rehabilitering. Mange forbinder fysisk aktivitet med noe negativt, fordi deres erfaring i hovedsak er fysioterapi. Gjennom deltagelse på Basecamp får de oppleve gleden i aktivitet, mestring og felleskap. Enkelte sier også at de får styrket identiteten. De opplever at de er noe mer enn funksjonshemmet. Det kan nesten tolkes som et skifte av identitet.

Noen forteller at de blir «ekstremsportsutøvere» med et aktivt fokus, istedenfor å være passive funksjonshemmede.
Dette tar de med seg hjem, og tør å prøve nye ting, også i mindre trygge omgivelser, påpeker Martin.

– Jeg tror motivasjon er veldig sentralt for å få folk i aktivitet. Derfor gjennomfører jeg en doktorgrad hvor jeg fokuserer på unge voksnes aktivitetsnivå og hva som hemmer og fremmer deltakelse, sier Martin. Han ønsker å komme i kontakt med organisasjoner og personer som kan bidra med informasjon i forbindelse med dette. Målet er å øke kunnskapen om hva som motiverer ungdom som har en funksjonshemning til å delta i aktiviteter.

Dette kan blant annet brukes til å videreutvikle tiltak ved Beitostølen Helsesportssenter og ikke minst, til oppfølging lokalt.

Doktorgraden er en del av storsatsing på personell/bruker, utstyr, lokaliteter og kompetanse (PULKprosjektet). Dette prosjektet gir oss muligheten til å utvide lokalitetene våre, og utvide hjelpemiddelparken og sette i gang to større doktorgradsprosjekter. Denne satsingen er mulig takket være Stiftelsen Sophies Minde.

Beitostølen Helsesportsenter har hatt et samarbeid med Stiftelsen Sofies Minde i flere år. De er med på finansieringen av Sophie-dagene som er et 12-dagers arrangement for barn i alderen 8–12år. Her står også gleden ved aktivitet sentralt.
Bildene av raftingen er imponerende, og nesten litt skremmende.

Etter avisoppslag om ulykker i Sjoa kan kanskje noen foreldre være engstelige for å sende ungdommene av gårde på Basecamp. Martin forsikrer oss om at det er helt trygt.

– Alle aktivitetene er helt trygge. Vi sørger for god planlegging og assistenter. Rutene som velges er trygge, og den enkelte deltaker får fungere på egne premisser. Det stilles ikke spesielle krav til deltakernes fysiske ferdigheter. Her kan alle være med, og så legger vi til rette etter hvert som behovet oppstår. Han forteller videre at det er stor spredning både i funksjonshemning og tidligere erfaringer hos deltakerne. Ved å se at andre utføre aktivitetene, lærer ungdommene at dette er mulig.
Som man ser av bildene så handler ikke Basecamp bare om ekstremsportsaktiviteter. Det handler like mye om nærhet til naturen, trygghet, felleskap, finne roen og gode sosiale rammer.

– Med tanke på at det er ungdom og få som har med ledsager, så har vi prøvd å ha en oppholdsleder, som følger gruppa. Dette styrker samholdet og tryggheten i gruppa. For noen har det vært den første erfaringen med å være borte hjemmefra, forteller Martin.

– Tilbakemeldingene har vært veldig gode og positive. Ungdommene liker at det er spennende aktiviteter, trygge rammer, sosialt og gøy. Derfor gjentar vi suksessen med en ny Basecamp.

Ønsker du mer informasjon kan du kontakte Martin på: martin@bhss.no eller gå inn på www.bhss.no

Nordmenn har alltid vært glad i naturen og vinterfjellet, og nå har stadig flere fått øynene opp for at man ikke trenger å bli sittende i hytten selv om man er funksjonshemmet. Sitski er et fantastisk alpinhjelpemiddel som sidestiller brukeren i stor grad med funksjonsfriske i bakken. Mange skremmes av tanken på å skulle sette utfor i skibakken uten å ha kontroll på egen skjebne. Men slik oppleves det stort sett ikke for de som har prøvd ut Sitski.

De siste årene har hjelpemiddelfirmaene utviklet alpinproduktene så godt, at de aller fleste kan komme seg opp i skibakken i trygge og kontrollerte former. Også for de som ikke har god balanse eller koordinasjon finnes det nå en ski for mekanisk kjøring.
Her ligger balansen i stor grad i skiene, og man styrer med spaker. Carvingski er standardtype ski på alle modeller. De fleste skiene som selges i dag er ledsagerstyrte.

Enkelte brukere vil etter litt trening og mestring oppleve ønske og behov for økt selvstendighet i skibakken. For disse er det mulig å ta bort ledsagerstyringen, og kjøre på egenhånd. Hjelpemiddelsentralene er opptatt av progresjon, og at alle skal ha mulighet til å utvikle sine evner.
Skikjøring er en av dem.

– Oppfølging av bruker og tilpassing av utstyret er enormt viktig, sier Frode Medhus, som har drevet med utvikling og salg av hjelpemidler i mange år.

Setet i en sitski skal oppleves som en slalomstøvel på funksjonsfriske, så da er det viktig at målene stemmer eksakt når skisesongen er igang. Når det skal velges utstyr er det viktig å prøve ut mangfoldet før man bestemmer seg for hvilket utstyr man skal velge. Både ledsager og bruker bør dessuten få opplaering i bruken av utstyret før de setter igang på egenhånd.

NAV Rikstrygdeverket dekker kostnadene ved behov for vinterhjelpemidler for funksjonshemmede under 26 år. Dette gjør at flere enn før nå går til anskaffelse av utstyret og bruker det blant annet som en familiær aktivitet.

Alle firmaer som produserer og selger ulike vinterhjelpemidler driver dessuten kontinuerlig med opplysning ovenfor funksjonshemmede, noe som videre har skapt en bedre oversikt for brukergruppen.

Ulike typer alpinski for funksjonshemmede:
• Skicart og Cartski styres av utøver med spaker.
• Sitski med en ski
• Sitski med to ski
• Ledsagerstyrt utstyr.

Skicart
Med Skicart sitter man i et seteskall og til rammen er det montert fire ski. Skicarten styres med to spaker, disse spakene er koblet sammen med de fremste skiene. Man kan på Carten montere talemaskin, en- hånds-styring, ben-styring, polstringer og spesialstøpte seteskall. Det kan også monteres til en fjærbelastet styrestag som gjør at det kreves minimalt med arm styrke. Skicart kan fås i tre størrelser, og man må ha lisens for å kunne kjøre den.

Cartski
Cartski er et ganske nytt hjelpemiddel og ligner mye på Skicart. Hjelpemidlet styres med spaker, og har kun to ski. Disse kan kjøres parallelt eller i plogsving, og kan i motsetning til Skicarten brukes i stolheis. Bruker har også en mer sittende posisjon under kjøringen. Sete og ramme tilpasset etter størrelse på bruker.

Sitski med en ski
Sitski med en ski er primært et hjelpemiddel som er beregnet på utøvere som klarer å kjøre alene. Produsenten har mange navn på dette skiproduktet, både Monoski, Uniski Inpact, VFC, og andre. De første sitskiene som kom krevde at brukeren satt med beina rett ut. I dag kan brukeren sitte vanlig med bøyde knær.

Sitski med to ski
Sitski med to ski kan man kjøre alene. Noen opplever at det er enklere å kjøre på to ski i stedet for en. Sitski med to ski krever mindre balanse av brukeren enn hvis man kjører med en ski. Noen opplever også at det gir en spesiell følelse å kjøre med to ski i løssnøen. En av hjelpemiddelprodusentene har utviklet en Sitski med kombinasjonsmulighet hvor bruker kan velge om han vil kjøre med en eller to ski på samme ramme.

Ledsagerstyrt utstyr
Ledsagerstyrt utstyr har hatt en kjempeutvikling og vekst. Denne type utstyr er laget for de som ikke kan kjøre alene, og som må ha helt eller delvis hjelp av ledsager. Den første måten man ledsagerkjørte på i Norge var ved å bruke Skicart med «ledsagerkjepper». Dette fungerer utmerket, men størrelsen på utstyret gjorde at mange valgte dette bort. Så ble Sitski modifisert, og bruken av dette hjelpemidlet eksploderte. Også her er det mange meninger om hva som egner seg best. Det som er viktigst er at utstyret fungerer for ledsager og bruker.

Lokale kurs for mer informasjon
Alle firmaer som selger vintersporthjelpemidler arrangerer kurs i egen
regi, eller ved de lokale hjelpemiddelsentralene, for å opplyse både brukere
og formidlere. Ta gjerne kontakt med leverandørene om når neste kurs skal holdes.

Beitostølen Helsesportsenter har laget en opplæringsbrosjyre, der man kan lære litt mer om bruken av Sitski.

Se oversikt over leverandører av vintersporthjelpemidler.

Stolen gir barnet stor bevegelsesfrihet og variasjon. Krabat jockey har et kompakt og moderne design som gjør at den tar liten plass og passer inn selv der hvor plassen er begrenset. Det kompakte designet setter barnet i fokus, ikke stolen.

Krabat jockey har fått flere designerpriser blant annet den anerkjente internasjonale Red-dot; produktdesignprisen for 2009

Gode tilpasningsmuligheter
Stolen er svært lett, og kan legges sammen slik at det er enkelt å frakte stolen med seg til forskjellige steder. En egen bag fås som tilleggsutstyr.

Krabat jockey kan justeres i høyden innenfor et stort område, fra helt nede på gulvet til høyere enn en vanlig kjøkkenbenk. Høydejusteringen betjenes med en knapp integrert i et håndtak som erstatter tradisjonelle ledsager-/kjørebøyler. Stolen er enkel å betjene selv for uerfarne hjelpere.

Setet har en integrert koppholder som også brukes som feste for armlener og bord (tilleggsutstyr, tilgjengelig ultimo 2008). Setet er utformet slik at det hindrer at bekkenet beveger seg fremover hos spastiske barn. Toppen av setet hindrer at lårene kommer i klem under bordflaten. Tekstilene er slitesterke og kan maskinvaskes. Flekker kan enkelt tørkes av.

Sal-setet er avtakbart, og et større sete kan enkelt settes på det samme understellet når barnet blir eldre. Det løse sal-setet kan også benyttes alene sammen med et mikro-understell (tilleggsutstyr, tilgjengelig ultimo 2008).

Stolen finnes i to forskjellige farger (sort eller hvit), mens tekstilene er tilgjengelige i flere forskjellige farger.  Komplett fargekart er tilgjengelig på www.krabat.no.

Krabat jockey passer for barn med forskjellige diagnoser og har mange tilpasningsmuligheter. Setevinkel, ryggvinkel, høyde på fotbrett og posisjon til fotbrett kan enkelt justeres uten bruk av verktøy for å finne en optimal sittestilling. Alle vinkler og posisjoner kan innstilles trinnløst. Hvert fotbrett kan justeres individuelt.

Hoftebelte og fotbrett med remmer er standard, brystsele finnes som tilleggutstyr.

For å dra full nytte av stolen bør barnet ha noe bolstabilitet, men selvstendig sittefunksjon er ikke nødvendig. Stolen passer for barn opp til og med 5 år (større størrelser tilgjengelig fra ultimo 2008).

Krabat jockey er ikke en hvilestol, men en stol for aktivitet og sosial deltakelse.

Fysiologiske fordeler

- Gri barnet en balansert og sikker sittestilling med dynamisk postural

- Optimal i leddstabilitet og komfort. De to leddflatene i hofteleddet får maksimal kontrakt i sittestillingen.

- Kan forebygge komplikasjoner som muskelkontrakturer,  smerter i hoftene og subluksasjoner. Alle store ledd i u.ex plasseres i midtstilling som fremmer normal tornus og muskellengde. Spesielt er dette viktig for adduktorene som ofte er spastiske og fører til kryssing av bena for CP-barn.

- Ryggen kan jobbe aktivt i sine naturlige oppreiste kurver. Salg-setet kan justers slik at bekkenet blir plassert/tiltet i riktig posisjon, slik at rygge får optimale arbeidsforhold.

- En aktiv oppreist sittestilling er bedre enn en passiv, sammensunket stilling.  Passive sittestillinger fører gjerne til at hypotone barn synker fremover og utvikler dårlige posturale vaner med sekundære muskelskjelettplager.

- Setet og ryggen gir plass til en SWASH-ortose for barn som trenger det.

Ønsker du mer informasjon om Krabat jockey ta kontakt med Krabat AS eller din kommunale ergoterapeut.

Last ned Krabat jockey brosjyre

Det unike med NF-Walker® er at brukeren får full vektbæring mot sålene inne i skoene, med egen kroppsvekt som belastning. Hjelpemiddelet er konstruert for å gi brukeren mulighet for bevegelse og aktivisering, stående som gående.

NF-Walker tilpasses hver bruker individuelt med nøyaktig den støtten det er behov for. Dette gir gode treningsmuligheter for barn med svært forskjellige funksjonsnivå. NF-Walker har store justerinsmuligheter, og passer for barn frå 75cm og opp til 150cm. Med NF-Walker får hele kroppen trening når barna beveger seg. Barn med ulikt funksjonsnivå kan nyttiggjøre seg NF-Walker på forskjellige måter.

NF-Walker® kan vise til gode resultater med aktivisering av brukere med diagnoser som bla. cerebral parese, ryggmarksbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer.

Aktivisering med NF-Walker® kan være med på å motvirke spasmer og styrke benstrukturen.

Hvem er passer NF-Walker for?

NF-Walker® gjør bevegelse og mobilitet mulig for brukere med diagnoser som bla. cerebral parese, ryggmarksbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer.

Gode egenskaper med NF-WALKER

• NF-Walker® er et etablert hjelpemiddel med dokumentert effekt.

• Det er et fleksibelt hjelpemiddel som enkelt tilpasses brukerens størrelse, styrke og bevegelsesmønster.

• NF-Walker® dekker viktige behov ved bevegelse, med sirkulasjonsøkning og effektiv tøyning av kort muskulatur.

• Et reimsystem gir kroppen nødvendig støtte både stående som gående, og korrigerer og forsterker riktig gangbevegelse.

• NF-Walker® leveres med korrigerende hoftebelte, som gir brukeren bedre stabilitet i hoftene, og abduksjons-hofteledd, slik at brukerens hofter blir stående i abduksjon.

• Utformingen gir muligheten for full interaksjon; brukeren står i naturlig høyde og er lett å komme inntil.

• For brukeren gir hjelpemiddelet mulighet for deltakelse i lek på nivå med jevnaldrende.

• NF-Walker® er demonterbar. Det fins en skreddersydd koffert som kan brukes ved transport.

• Et stort sortiment av ekstrautstyr til NF-Walker® – så som nakkestøtte, bord og annet utstyr – gjør hverdagen enklere for brukeren selv og støtteapparatet rundt.

Tett oppfølging

NF-Walker® tilpasses individuelt, og brukeren får jevnlig oppfølging fra erfarne hjelpemiddelkonsulenter, noe som innebærer korrigering i tråd med barnets utvikling.

Ønsker du mer informasjon om NF-Walker kontakt EO Funktion AS eller din kommunale ergoterapeut.

Last ned NF-Walker brosjyre

Aktiv Tandem Racing har store hjul og en stiv rammekonstruksjon, noe som gjør at sykkelen triller svært lett. Ledsager sitter fremme og bruker bak. På grunn av fleksibiliteten i innstillingsmulighetene får begge rytterne en optimal kjørestilling.

Denne modellen passer best for ungdom/voksne og for personer som bruker sykkel aktivt. Det er en rendyrket racer tandem for lengre turer. Med et stort girspekteret gies det mulighet for optimal tråkkfrekvens og effektiv fremdrift.

Ved stor fart og bratte nedstigninger er det viktig med et godt bremsesystem. Aktiv Tandem Raceing har hydraulisk skivebrems som gir ekstra bremseeffekt. I tillegg har sykkelen punkteringsbeskyttelse i dekkene, dobbeltbunnede felger for økt hjulstyrke, sterk rammekonstruksjon for høy brukervekt, kombipedaler (for sykkelsko og vanlig sko), refleks og ringeklokke.

En tandem sykkel får sammenlignet med en konvensjonell sykkel dobbelt så kraftig pedalkraft. Dette gjør at man kan oppnå høyere fart med en tandemsykkel enn en vanlig sykkel.

Gode egenskaper med Active Tandem Racing

-      Lett unisex aluminiumsramme og pulverlakk

-      Dobbeltbunnede felger og punkteringsbeskyttelse i dekkene

-      Rustfrie skruer og wire

-      Rustbeskyttet kjede

-      Gode trilleegenskaper

-      Fleksible innstillingsmuligheter gir god sittekomfort

-      Hydraulisk skivebrems og brukervekt på 180 kilo

Ønsker du mer informasjon om Active Tandem Racing ta kontakt med Alu Rehab AS, eller din kommunale ergoterapeut.  Tandemsykler er ikke gjenstand for prisforhandling.

Endringene består av et kutt i antall leverandører og resulterer færre hjelpmidler innen samme hjelpemiddelkategori. Dette bekrefter fungerende avdelingsdirektør i Nav drift og utvikling, Per O. Fjell til Ergostart.

Spesialkonsulent i Norges Handikapforbund, Guri Henriksen, stiller spørsmål om hvem som skal ha myndighet til å avgjøre om produkter er ”like”: Skal det være juristene, eller fagfolk og brukerrepresentantene?

– Funksjonshemmedes organisasjoner har ikke hatt noen innflytelse i de kuttene NAV nå har gjort med hjelpemiddelområdet. Vi kjenner heller ikke til at det er gjort politiske vedtak om å svekke hjelpemiddelformidlingen. Henriksen forteller at organisasjonene sitter med i referansegrupper knyttet til NAVs innkjøp. Gruppene er rådgivende, og NAV har vært lydhøre til nå, men hun fastslår at dagens situasjon ikke er slik lenger. Hun begrunner det med at juristene nå legger premissene i sterkere grad enn før.

– Et smalt sortiment med få leverandører innebærer også at kompetansen om produkter og tilpasninger bygges ned. Det er samtidig et paradoks at et smalt sortiment vil øke behovet

for skreddersøm av produkter, samtidig som tjenesten for skreddersøm bygges ned, fastslår Henriksen. Hun mener et smalt sortiment også i praksis vil svekke funksjonshemmedes rettigheter etter folketrygdloven, sammen med mulighetene til å leve et selvstendig liv. I tillegg til at det svekker muligheten til å delta som samfunnsborger på linje med andre.

–Kvalitetssikring av innkjøpsavtalene, må innebære en erkjennelse av at hjelpemidler skal dekke individuelle

Rammer individuelle behov

Norges Handikapforbund (NHF)mener et bredt sortiment av hjelpemidler er viktig for at funksjonshemmede skal ha mulighet til å leve et selvstendig liv. Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH) savner langsiktige behov. Selv om det tilsynelatende kan være lite som skiller produkter, vil nyanser i funksjon og brukervennlighet ha stor betydning for hjelpemiddelbrukerne. Dette viser seg først ved utprøving, og da må det være et bredt sortiment å velge i, avslutter Henriksen.

Brukerne taper

Generalsekretæren i Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH), Knut Løvdal, er opprørt over situasjonen

–Hva er det verst tenkelige i dette?

– Det vesentligste er at når mange av leverandørene blir borte, vil dette selvfølgelig går ut over brukerne. Færre leverandører vil ikke kunne opprettholde samme nivå på kvalitet og service, presiserer han. Han tilføyer at færre leverandører også betyr redusert konkurranse og svekket kompetanse, som igjen vil ramme produktutviklingen.

– Om NAV nå bruker tre til fire år på å skade hjelpemiddelmarkedet, som har vært bygget opp gjennom årtier, er konsekvensen at det vil ta betydelig tid å bygge det opp igjen, understreker Løvdal.

Løvdal forklarer også at om flere bedrifter som produserer samme vare forsvinner fra markedet, rammer det både kompetanse, pris og kvalitet. Det kan gi monopolliknende konsekvenser, og konkurransen svekkes. Kompetanse er tidkrevende og kostbart, og er innbakt i produktene.

– En annen viktig ting er også leverandørenes nærhet til brukeren. Det er av vital betydning at stammen av fagfolk styrkes, og ikke svekkes. Det er NAV som er vår kunde, men det er for brukerne det skal fungere.

– Jeg tviler ikke på NAVs intensjoner om å bevare mangfoldet i tilbudet til de funksjonshemmede, påpeker Løvdal. Hvor han understreker at det er Leverandørforeningen som vet hvordan leverandørene lever og reagerer, og mener at disse kuttene ikke vil kunne fungere.

– NAV er i dag våre leverandørers eneste kunde. Om leverandører holdes utenfor, dør de, eller de finner andre markeder med andre produkter. Da er de der ikke neste gang de trengs, verken for NAV, eller for brukerne, avslutter Løvdal.

Fakta

En leverandøravtale inngås mellom en hjelpemiddelbedrift og NAV.

Parallellavtaler er avtaler med bedrifter som leverer identiske type hjelpemidler. NAV mener brukerne får samme tilbudet som før, og påpeker at hjelpemiddelsentralene (HMS) kan gå utenom disse avtalene.

Foreløpige kutt som er gjort, er avtaler om kjøreramper. Tidligere hadde NAV fire ulike leverandører på dette, som nå er kuttet ned til én leverandør.

”Rammeavtaler med flere leverandører om den samme ytelsen kalles også for parallelle rammeavtaler. For at det skal være tale om parallellitet må avtalene gjelde leveranser som kan være substitutt for hverandre.”

(Kilde: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser)

NAV har såkalte referansegrupper som skal være rådgivende i valg av hjelpemidler. Representantene består av medlemmer fra brukerorganisasjonene, jurister, fagfolk og NAV.

Skapertrangen er stor hos Ånund, og gründerlivet er for maratonløp å regne, for han har mye han vil utrette. Han drømmer om å skape et opplevelseshjelpemiddel. Det tar utgangspunkt i innowalken, men har alt av vibrasjon og motorer, som er i stand til å gjøre all verdens ting.

Gøy med vannski

– La oss tenke oss fem år frem i tid. Du tar på deg en hjelm og briller med skjerm, og inviterer med deg ”Trine” i Harstad og en annen i Tromsø. ”Klokken 12 trener vi sammen, er dere klare?”

– Du logger deg på internett, og dere blir enige om hva dere skal gjøre i dag. Stå på vannski? ”Ja, det er kult, det har vi ikke gjort før”. Vannski-programmet har nettopp kommet. Så setter de i gang. Ånund visualiserer scenariet og fortsetter

– Hele setet og alt sammen går tilbake, det går nedover lite granne, mens du hele tiden går og går. For du skal trene. Så begynner ting å riste. Hele platen rister. Du kjører fort over en bølge, og ideelt

sett får du en sprut med vann også, ler Ånund. Han har tenkt på snowboard, og hvem vet, kanskje det blir kulekjøring? Det Ånund er sikker på, er at hver gang du kan si til deg selv at du har det bra, si til deg selv at nå koser du deg, enten det er med en kopp kaffe eller gode venner, så bidrar det ytterligere til noe positivt i våre liv.

Treningshjelpemiddelet

– Alle barn fortjener å oppleve noe morsomt i hverdagen. Tenk deg det scenariet da, du er på skolen, og avtaler med andre: ”Klokken tolv, dere, da skjer det! Og vi har 20 programmer å velge mellom!”

Barna ser hverandre, ikke som der de står i innowalken, men som figurer som løper rundt, og de kan snakke sammen. Knut er grønn, Trine er blå, og så er de i en virtuell verden. Og jo bedre grafikk, desto mer moro. Barna vil også få trent balansen på hodet og overkroppen.

– Plutselig kan livet bli veldig morsomt. Ånund sprudler Han koser seg med tanken på nye spill og programvarer han kan utvikle; nye verdener barna kan gå inn i, som de kan laste ned til PC-en. Han ser helt opplagt på dette som et treningshjelpemiddel.

– Vi må gidde å bruke øyene våre og ikke gi opp, men by på oss selv. Jeg må tjene så mye penger at jeg kan utvikle det råeste opplevelseshjelpemiddelet som noen gang er laget, fastslår han.

For mer informasjon om Innowalk kontakt EO Funktion AS eller din kommunale ergoterapeut.

Tekst og foto: Randi Nordset

Sandra Marie Gustavsen  forteller hvordan hun opplevde å stå og gå, for første gang i sitt liv. Ved hjelp av en gåstol kan hun nå begynne å trene bena sine. Gåstolen vil gi henne en veldig forbedret livskvalitet. Pacer Gait Trainer består av en ramme med låsbare hjul. Til denne rammen kan det festeshoftesele, brystsele, armstøtter, lårsele, ankelsele og bordplate.

Helt ny i Norge

Med dette utstyret har gåstolen utallige innstillingsmuligheter som kan tilpasses barnet helt individuelt. Den gir derfor den nødvendige avlastningen til hele kroppen.

– Pacer Gait Trainer er spesielt utviklet for hjerneskadde barn. Mange av disse barna sitter i rullestol og har ingen muligheter for å gå, forteller daglig leder for AT Ronda, AnneGurine Thorsen. AT Ronda er leverandør av ulike hjelpemidler og treningsutstyr.

Når en har brystsele, som også gir rygg og magestøtte, blir kroppens vekt på bena avlastet med femti prosent. Ytterligere tjuefem prosent av belastningen reduseres med håndstøtter. Dermed avlastes bena for kroppens totale vekt optimalt og det er lettere å flytte bena fremover.

En ekstatisk opplevelse

Tanken på å kunne bevege seg til fots sammen med venninner er ekstatisk for Sandra. Hun er en oppegående og glad jente. Hun elsker, som alle trettenåringer, å være sammen med venninner. Med denne gåstolen kan hun til og med være ute i friminuttene. Hittil har hennes handikap forhindret henne dette.

– Hvordan føles det i gåstolen Sandra?

– Det går bra, svarer hun med et strålende smil, og legger til at det også er veldig kjekt.

– Hvordan liker du denne i forhold til rullestolen?

– Denne er veldig bra, og nå blir mye bedre, for jeg kan STÅ, forteller hun med ettertrykk. Hun smiler og ser strålende på meg.

Ergostart.no var så heldig å få følge hennes første usikre steg i en gåstol.

–Nå er jeg nesten like høy som deg, legger hun til med glimt i øyet. Det er lett å forstå at perspektivet endrer seg mye fra sittende til stående stilling,

Sandra har støtte rundt anklene, samtidig har hun bred støtte rundt rygg og mage, og kan hvile seg i en sittesele, som også gir maksimal støtte. Armene er festet med brede borrelås, mens hendene er fri til å holde i håndtakene.

– Jeg har aldri stått før, uten at noen har holdt meg, sier hun og holder seg godt i håndstøttene.

– Hvor kan du tenke deg å bruke en sånn gåstol da?

– På skolen, for da kan jeg gå og stå sammen med venninnene mine, øynene til Sandra stråler ved tanken. Hun tilføyer at hun også kan være ute i friminuttene sammen med venninnene sine i denne stolen.

– Det er ikke lenge til du skal konfirmeres Sandra, hva ønsker du deg da?

– En sånn stol, kommer det kontant fra den unge damen. Vel tenker vi, kanskje kunne hun få den før?

Gripende øyeblikk

Lise Næss har vært Sandras personlige assistent i syv år. Hun har fulgt henne i tykt og tynt, og det er tydelig at det er sterke bånd mellom de to. Dette er et følelsesladet øyeblikk for Lise, tårene siler. Hun klarer ikke engang si navnet sitt, men Sandra kommer henne til unnsetning, slik at Lise får komme seg litt til hektene.

Lise forteller litt om hverdagen deres:

– Jeg følger Sandra i ett og alt. Vi er sammen på skolen hver dag. Vi har også vært på leirskole sammen, forteller hun. Lise er også sammen med Sandra på opptrening på Petø senteret på Hamar. Og ellers til annen behandling.

– Om hun får en slik stol vil det betyr uendelig mye for Sandra. Hun sitter jo i en stol hele tiden, og har gjort det hele livet. Eller så ligger hun på en benk og bøyer og tøyer, forteller hun.

– Gåstolen betyr også mye for utviklingen av muskulaturen hennes, og dette er noe hun kan klare, sier Lise mens hun tørker tårene sine. Hun er også sikker på at koordineringsevnen til Sandra vil utvikle seg, og at denne stolen vil gi optimal opptreningsmulighet for henne.

– Det er veldig fint for Sandra at hun får stå selv. Fysioterapeutene som behandler henne mener også at den gir henne optimal trening.

Betyr også mye for familien

Foreldrene til Sandra mener at dette vil gi Sandra et nytt liv med en helt ny kvalitet. Moren forteller at Sandra drømte om gåstolen den første natten etterpå. Det som var det største for henne var at hun kunne stå. Hun sa til moren sin at hun ønsket seg en rød stol.

– Sandra har en ståstol som nå er for liten for henne. Stroppene lar seg ikke stille tilfredsstillende lenger, og er for stramme. Dette forårsaker at hun faktisk blir helt blå på bena om hun står i den for lenge.

– Det må to personer til for å kunne gå med henne. Hun er i grunnen for stor til det nå, hevder Lise som vet hva det er snakk om. Hun tilføyer at med denne gåstolen vil hun kunne forflytte seg selv og bli mer mobil.

Dette er selvfølgelig også til stor hjelp for dem rundt Sandra. At hun i tillegg kan bruke den ute, gjør at hun kan være mer aktivt, blant annet i friminuttene på skolen.

Berg Gård veldig positiv

På Berg Gård, som er tilknyttet Rikshospitalet, har Sandras fysioterapeut sett på stolen og stilt seg svært positiv. Uttalelsen derfra går ut på at denne stolen er ideell for Sandra. Dette kan åpne for muligheten til at hun kan komme i gang med søknadsprosessen tidligere.

– Det som er ille er at dette ofte tar lang tid, sier Sandras personlig assistent. Vi har sett tilfeller hvor dette kan ta opptil et halvt år.  Denne tregheten i systemet er helt uakseptabel, mener hun.

Personlig assistent, Lise Næss, sammen med mange andre, støtter forslaget om at brukeren selv skal kunne bestille nødvendige hjelpemidler. I samarbeid med fysio- og eller ergoterapeut, vil dette gjøre prosessen enklere.

– Uttalelsene fra førstelinjetjenesten så lang har gitt oss stor tro på at denne søknaden vil gå i boks, sier en optimistisk Lise Næss.

– Det er viktig å huske at dette er den eneste muligheten Sandra har til å gå. Uansett hvor mye fysioterapi hun får, er det ikke mulig å stimulere musklene på samme måten som tilfelle er når hun bruker gåstolen, understreker Lise.

Det har i den senere tid kommet frem kritikkverdig sendrektighet i Hjelpemiddelsentralens prosedyrer i forhold til saksbehandling. Ergostart.no får streke signaler på hvor viktig det er at media skriver om denne problematikken, som på ingen måte er ny.

Håpet er bedret livskvalitet

Ronda er leverandør av Rifton Pacer Gait Trainer for hele Norge og tok over Rifton produktene fra februar måned i år.

– Ronda ønsker å bidra til å gjøre dagen god for mennesker som strever med sin bevegelighet. Slike øyeblikk gir stor motivasjon for oss som jobber med slike produkter, forteller daglig leder, Anne Gurine Thorsen til Ergostart.no.

Hun forteller at det er mulig å søke HMS om å få Gait Trainer selv om den i dag ikke er prisforhandlet. Ny avtale på gå-hjelpemidler trådde i kraft 1 jan. 2006, og varer i 2 år. Søknadsfristen hadde derfor gått ut før Ronda overtok levering av Pacer Gait Trainer i februar.

– Det som hadde vært ønskelig når det gjelder prisforhandling av nye produkter som kommer på markedet, er muligheten til å søke om godkjenning uavhengig av dato, understreker daglig leder for Ronda.

Hun beklager at det tar så lang tid. Og påpeker at det er veldig kjedelig at personer som kan ha stor nytte av Pacer Gait Trainer ikke får denne bevilget på grunn av prisforhandling, og må vente i 2 år.

– Systemet i vårt land er ikke så veldig fleksibelt, og vi leverandører kan jo bare håpe at noe kan gjøres på den fronten. For det handler om selvstendighet, uavhengighet og bevegelighet. For meg er dette selve drivkraften for å arbeide med hjelpemidler, avslutter hun.

Ønsker du mer informasjon om Rifton Pacer Gait Trainer kontakt Ronda eller din kommunale ergoterapeut.

MERK: Siden denne artikkelen ble publisert har nå Pacer Gait Trainer blitt prisforhandlet.

Veilederen for aktivitetshjelpemidler inneholder en kort innføring av grunnleggende lovverk for aktivitetshjelpemidler, samt presentasjon av fem aktiviteter: Sittende alpint (sitski/ biski), langrennspigging, ispigging, håndsykler og rullestolpigging.

Veilederen presenterer informasjon om ulike produkter, kartlegging, tilpasningsmuligheter, bruksområder, en kort innføring av teknikk, tips om anlegg og oversikt over produkter fra leverandører.

Veilederen er noe basert på informasjonsmateriale som er utarbeidet ved Beitostølen Helsesportsenter. Dette gjelder spesielt kapitlene om sittende alpint og langrenn-/ ispigging.

Veilederne er utarbeidet for brukere, terapeuter og helsearbeidere. Veilederne er også ment å være et praktisk verktøy til bruk i idrettslag og friluftsaktiviteter.

Last ned veileder for aktivitetshjelpemidler.

Ved å benytte den nyeste teknologi innen rammeproduksjon fra sykkelindustrien laseres nå et unikt produkt på det norske markedet. Den er designet og produsert gjennom en aluminiumsteknikk og spesialutforming som gir et ultralett resultat. Selv om stolen er svært lett, har den også mange justeringsmuligheter slik at den kan tilpasses den enkeltes behov.

I tillegg til lav vekt er det tydelig at det er satt fokus på design, egonomi og justersmuligheter. Quickie Helium stakk av med førsteplassen under reddot design awards i 2010. Rullestolens tøffe design og tilpasningsmuligheter er veldig bra, og Quickie Helium står nok høyt på ønskelisten når en ny rullestol skal anskaffes.

Gode egenskaper Quickie Helium

• Totalvekt i underkant av 6,5 kilo. Vekten er angitt i størrelse 40×40, inklusiv hjul, fortplate og klesbeskyttere.

• Lettvektshjul. Et nytt hjul utviklet for maksimal styrke og respons.

• Ovale ergonomiske håndtak gir et godt grep ved løfting av stolen.

• Ryggjustering med lavest mulig. Helium tilbyr fast, fellbar eller fellbar med dobbelt låsbar rygg. Justering mellom 15° og +35° i forhold til seterammen.

• Skjult justering av svinghjulsgafler. En patentert mekanisme for enkel justering av gafler. Gaffelen er justerbar i alle ledd.

Ønsker du mer informasjon om rullestolen Quickie Helium ta kontakt med Sunrise Medical AS eller din kommunale ergoterapeut.

Last ned brosjyre om Quickie Helium