Utbudet av alpinutstyr for funksjonshemmede er etter hvert blitt stort – heldigvis. Men det kan være vanskelig å vite hvilket utstyr som passer best.
Alpinutstyr for sittende funksjonshemmede
Det er blitt mange muligheter for funksjonshemmede i slalåmbakken. De siste åra er det blitt mye utstyr å velge mellom. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hva som finnes, slik at man velger det produktet som passer best. Poenget er jo at man skal bli mer aktiv, ikke samle mest mulig utstyr i garasjen.
Utstyr som finnes er biski, sitski, dualski, skicart og cartski. Det utvikles stadig flere varianter, men sitski og biski er det mest brukte utstyret.
Hva er riktig utstyr for deg; sitski eller biski?
Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv.
Aktuelle brukere av sitski er: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere,
beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina. Dersom sannsynligheten er liten for at bruker kan bli selvstendig i slalåmbakken, er biski det riktige alternativet. Biskien er godt egnet for trygg ledsaging. Bruker sitter stabilt og lavt, og er godt beskyttet. Det finnes mange muligheter for stropping og ekstrautstyr som kan hjelpe ulike brukere og ledsagere. Biski-brukeren kan få skien til å svinge med liten egeninnsats. Det er bare å flytte vekten litt over på siden, så vil skien svinge av seg selv. Det klarer de fleste brukere med litt øving. Slik blir ikke brukeren «passasjer» i bakken, men fungerer i team med ledsager. Dette er viktig å ta med seg når man velger utstyr, og det er viktig å søke råd og vink for å bli en best mulig ledsager; både når det gjelder tilpasning av utstyret, utvikling av teknikk og samarbeid mellom bruker og ledsager. Biskien har også et større bruksområde både på snø og is. Kontakt meg for å få tips til riktig bruk av biskien, og hvordan du kan bruke hjelpemiddelet i et utvidet perspektiv. Mer aktiv om vinteren; på skolen og i fritiden.
Aktuelle brukere for biski er: quadriplegikere, hemiplegikere, muskelsyke, beinskjøre, utviklingshemmede, multihandikappede og tetraplegikere.
God ledsagerteknikk
Det er viktig at bruker og ledsager spiller på lag. Dersom bruker vil den ene veien og ledsager den andre veien, går det rett fram. I prinsippet skal bruker styre skien, mens ledsager kontrollerer bevegelsen. Det kan være at den må dempes eller forsterkes. Ledsager må aldri prøve å dreie/vri biskien. Den svinger ved at den bikkes sideveis, slik at carvingskiene kommer på kant. Svingradiusen er liten, og man kan regulere farten ved å svinge oppover i bakken. Det er vesentlig at ledsager kjenner sine begrensninger, og ikke utfordrer hastigheten for mye. Denne må alltid ha 100 % kontroll på farten. Hvis man en gang skulle miste kontrollen, er det godt at ledsager alltid er forbundet til biskien med en sikkerhetsline. Denne skal alltid være på, husk at vi også har ansvar for andre alpinister i slalåmbakken. Det er flott at vi har muligheten til å glede oss i alpinbakkene sammen med andre. Det er viktig at vi ferdes sikkert i bakken, slik at vi ikke ødelegger for oss selv og blir utestengt. Så : Kjør med hodet!!
Biskien leveres med standardstropper og Praschberger-utløser. Det er kommet nye ski, like ski for alle størrelser. De er basert på de klassiske biskien, men er bedre. Alle biskier har nå hel polstring innvendig, mer komfortabelt å sitte; mykere og varmere. Selv om det må spesifiseres i bestillingen, leverer jeg alltid med ledsagerpakke. Jeg leverer noen enheter med støtdemper. Det er utviklet en løsning jeg er fornøyd med, og 2 enheter er levert med demper i år, men vil ikke være nødvendig å levere som standard slik jeg vurderer aktiviteten generelt. Det blir også dyrt.
Tilleggsutstyr
Det er mye tilgjengelig ekstrautstyr, her er en anbefaling ift ulike brukere. Krykkestaver: Selvstendige brukere av biskien benytter krykkestaver for å holde balansen og sette igang svingene. Andre med brukbart grep og koordinasjonav overekstremiteter bruker også krykkestaver, selv om de er avhengig av ledsager. Krykkestavene kan justerespå lengde, og kan «flippes» mellom kjørestilling og støttestilling. De med dårlig grep kan få «grepsforsterker». De som ikke har armer, eller ikke har særlig kontroll på overeks trenger ikke krykkestaver (hvis de ikke vil ha dem på peishylla). Ledsagerbøyleforlenger: monteres på bøylen, og kan gjøre det mer komfortabelt å ledsage, og man orker lenger. Dette er en fordel, og anbefales alle brukere! Støtteski: Støtteskiene monteres enkelt bak på sitsen og justeres opp eller ned med nøkkel. Støtteskiene har to funksjoner. De brukes når bruker øver seg på å kjøre selv. Biskien kan kantes fra side til side uten å velte. Ledsager kan øke avstanden og ledsage med line. Dette fungerer bare i flate bakker.
Mange har støtteskien hengende i bunn av bakken. De setter på støtteskien når man skal ha pause. Man kan sitte i skien og hvile eller spise matpakka uten at den velter. Dette anbefaler jeg alle brukere, primært som støtte i bunn, men også som progresjon for dem som har muligheter til å klare seg mer selv. Husk da, kun flate bakker for ikke å hindre kanting på biskien.
Håndtak: De som har liten kontroll over armer kan holde i et håndtak som monteres på rammen. Det er viktig at også disse brukerne får benytte alt de har av bevegelsesmulighet i armer og overkropp til å svinge skien. Men det er også bra med muligheter for avlastning av armer i perioder. Skien svinger uansett godt med lening av hode og kropp.
Mange har vist seg å ha glede av håndtaket til avlastning, og brukere bør gjøres oppmerksom på denne muligheten.
Hodestøtte: De aller svakeste brukerne kan montere hodestøtte. Da blir man sittende ganske fiksert, og ledsager må forsterke bevegelser til bruker for å lage svinger. Slik får selv de med minst kroppskontroll og lavest kognisjon glede av å være i alpinbakken.
De med svært liten hodekontroll og evt lite stabiliserende muskulatur må ofte ha hodestøtte, men det er viktig med liten fart og kontrollerte bevegelser i bakken.
Ledsagerpakke: Enkelte leverandører leverer ledsagerpakke med biskien. Det er viktig at ledsager alltid er forbundet med skien, slik at man unngår uhell og fall. Ledsagerpakka består av sele, slynger og karabiner. Det er viktig å øve på å bruke dette og fokusere på sikkerhet.
Grepsforsterker: for dem som har noe affiserte overeks, men som kan håndtere krykkestaver med hjelp for grepet.
Varmepose: Mange brukere av biski har nedsatt sirkulasjon og egenaktivitet. Disse kan ha større glede av aktiviteten dersom de holder varmen. Sitski Norway kan levere varmeposer til dette formålet.
Støtdemper: noen ledsagere kjører fort (for fort?), og har ønsket støtdemping når bytte til større modell. Selv om jeg presiserer det med fart, har det latt seg gjøre og resultatet er bra. For brukere med spesielt behov for demping (slik dere vurderer det) bør søke om å få med støtdemper. Leveringstiden blir noe lenger, men jeg kan evt låne ut utstyr hvis det tar lengre tid en 3 uker.
Progresjon for ledsager:
Det er ikke vanskelig å ledsage biski, men det er viktig å ta seg god tid og ta det pent i snille bakker. Som ledsager i biskien har man et spesielt ansvar; også for andre utøvere i alpinbakken.
1. Gjør deg kjent med utstyret, ikke overdriv faststropping av brukeren og øv deg på flatmark. Du skal stå i bred posisjon med lavt tyngdepunkt og så stor avstand til biskien som mulig. Husk at du bruker ledsagerpakken.
2. Skøyt deg framover slik at du får litt fart, og len biskien over mot siden. Merk deg hvordan skiene svinger av seg selv. Slik skal det også gjøres i nedoverbakke.
3. Gjør deg kjent med stolheisfunksjonen og tenk gjennom hva som skal skje ved påstigning og avstigning på stolheis. Stolheis er mest komfortabelt. Hvis T-krok, prøv å ha biskien foran deg mens du selv sitter på T-heisen. Det er fint å ha en sidemann da blir det mer stabilt. Biskien hviler mot lårene dine. Slik har du mest kontroll og best komfort som ledsager. Hvis tallerkentrekk bør man unngå å henge bak, da snora kan låse seg under gummipakningen på heisen. Hvis utøveren er tung, må du henge bak. Da må du ha på ledsagerlinen, og sørg for at det er folk på nødstoppen.
4. Velg de flateste bakkene og kjør store svinger der du svinger opp i bakken for å regulere farten. Kjør sakte i starten og øv deg på å stoppe. Involver brukeren slik at han bruker kroppen og lener seg godt over. Man må øve fram et godt samarbeid mellom bruker og ledsager, slik at ikke brukeren blir «passasjer på bussen», men er aktivt med i kjøringa. Etter hvert kan du variere svinger og bakker. Sørg for alltid å ha kontroll.
5. Ta det «piano» Søk heller variert terreng, kuler og dypsnø, fremfor å kjøre svinefort. Tenk på andre i bakken. I en kollisjon vil skade andre, og kan innskrenke funksjonshemmedes rettigheter i alpinanleggene.
(Skrevet av Ole-Morten Svenkerud i Sitski Norway)
Hva bruker du av biski eller sitski? Del din mening med andre i kommentarfeltet under.
